Retningslinjer i Ålesund gjestehavn

Ålesundregionens havnevesen oppfordrer alle båteiere til å følge de nasjonale og lokale retningslinjer, unngår unødig reise på tvers av regioner og kommuner og ha minst mulig sosial kontakt. Les mer om retningslinjer i Ålesund gjestehavn

Koronavirus
Ålesundregionens havnevesen arbeider løpende med beredskap og tiltak for å sikre smittevern i forbindelse med COVID-19-pandemien. 
Les mer om havna sine koronatiltak

Siste nytt

Sjøtransport blir kraftig nedprioritert

Alle partier fra sentrum og ut til ytterste venstre vil ha langt mer godstransport vekk fra veiene og over på jernbane og sjø. Også de borgerlige partiene vil gjøre sjøveien mer konkurransedyktig. Den store utfordringen er naturligvis at Stortinget allerede har et vedtak som sier at mer godstrafikk skal flyttes over til bane og sjø – uten at det har gitt resultater de siste årene. Riksrevisjonen har gjentatte ganger gitt regjeringen skarp kritikk for at de ikke har fulgt opp stortingsvedtaket.

 

Kraftig nedprioritert

Sjøtransport har nemlig blitt kraftig nedprioritert i statsbudsjett etter statsbudsjett i forhold til hva som er ambisjonen i Nasjonal transportplan (NTP). En rapport fra Menon Economics viser at lite har skjedd etter at Stortinget i 2016 vedtok et mål om at 30 prosent av veitransport som går over 30 mil skal overføres til sjø og jernbane innen 2030.

– Vi har bare åtte år igjen til målet skal nås, og vi har ennå ikke begynt arbeidet. Det er behov for et krafttak for å få til godsoverføring dersom vi skal ha mulighet til å nå de målene som er satt. Da må vi blant annet styrke infrastrukturen rundt havnene og øke støtteordningene for godsoverføring og miljøvennlige havner, sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner.

Konkurransedyktig

Signalene fra Høyre og Frp er at godspolitikken skal videreutvikle den enkeltes transportforms fortrinn, samtidig som samspillet mellom dem skal styrkes.

– I regjering satser Høyre på samfunnsøkonomisk lønnsom godsoverføring som ett av flere virkemidler som kan bidra til å redusere skadekostnadene forbundet med godstransport, skriver Høyre, mens Frp er mer tydelige på tiltakene:

– Fremskrittspartiet mener det først og fremst er viktig å gjøre sjøveien konkurransedyktig ved å sikre gode rammebetingelser. Vi vil blant annet redusere avgiftsbelastningen i sjøtransporten, innføre et selvkostprinsipp i havneavgifter og likebehandle offentlige og private havner. Videre vil vi definere noen havner som nasjonale knutepunkter, og prioritere oppgradering og utvikling av disse.

Mens KrF legger vekt på tilskuddsordninger, vil Venstre bygge infrastruktur.

– Vil vi bygge flere omlastningsterminaler fra land til sjø og bygge ut infrastruktur som gjør det enklere å få frakt over fra tog og lastebil til båt. Vi vil satse på sjøen som transportåre også for kollektivtransport, med utslippsfrie hurtigbåter. Venstre vil også sette krav om at alle offentlige innkjøp tar i bruk nullutslippstransport der det er mulig, skriver Venstre.

Vil utvikle havnene

På rødgrønn side er det mer unison enighet om behovet for en langt sterkere satsing på sjøtransport. Senterpartiet vil sikre mer godstransport langs sjøveien ved havneutvikling og vedlikehold av havner og farleder.

– Vi vil flytte ansvaret for fiskerihavnene fra fylkeskommunene til staten og hente inn vedlikeholdsetterslepet. Senterpartiet vil ha en satsing på fornying av nærskipsfarten/kysttransporten. Dette vil både styrke verfts- og leverandørindustri, gi lavere klimautslipp fra havgående transport og gi teknologiutvikling som kan gi grunnlag for lønnsomme eksportmuligheter, skriver partiet.

– Arbeiderpartiet vil ha mer gods over på kjøl, og har konsekvent prioritert havner og farleder i våre budsjettalternativer på samferdsel. Dette har vi gjort siden Stoltenberg II-regjeringen i 2013 lanserte nærskipsstrategien «Mer gods på sjø», med over 3 milliarder kroner i virkemidler for økt sjøtransport. Vi vil møte elektrifiseringen med infrastruktur for landstrøm i havnene, i tillegg til lading om bord.

SV vil vurdere avgifter på langtransport på vei der det finnes miljøvennlige alternativer, mens Rødt vil ha samarbeid med Sverige om lavere transportpriser på jernbanen, lengre godstog og tiltak mot sosial dumping på terminaler og i transportbransjen.

– Havneinfrastrukturen skal også utvikles slik at mer av godstrafikken kan tas sjøveien. Samlastingsterminaler som kan håndtere gods fra sjø og direkte over på bane, skal prioriteres. Et minstemål må være at 30 prosent av godset på vei over 300 km overføres innen 2029. I tillegg vil vi sikre et bedre hurtigbåttilbud på strekninger langs kysten, skriver Rødt.

– De Grønne vil fremme løsninger for smidig varelevering med stillegående, utslippsfrie og arealeffektive transportmidler. En viktig løsning er at gods blir fraktet langs sjøveien. For å oppnå dette kommer vi til å prioritere utbygging av effektive omlastingssentraler for sjøveis varetransport. Vi har også foreslått å tredoble tilskuddet for overføring av gods fra vei til sjø for å få fart på prosessen, skriver MDG.

Kystlinjen avgjørende

Samfunnsbedriftene spurte også partiene om potensialet i havnæringene. Fiskeri- og havbruksnæringen er vår viktigste eksportnæring etter olje og gass, og ligger på rundt 100 milliarder kroner. OECD anslår at de havbaserte næringene kan doble sitt bidrag til den globale økonomien i 2030.

Her er det et noe større skille mellom partiene. Mens de rødgrønne legger vekt på storstilt utvikling av havnene, legger de borgerlige vekt på andre aspekter.

– Det er mer enn bare havner som er nødvendig infrastruktur for at vi skal utnytte potensialet som ligger i havnæringene, men havner er utvilsomt svært viktig. For sjøtransporten er det god kapasitet i de aller fleste havner og i farvannene, skriver KrF mens Frp vil bygge i strandsonen.

– Først må vi gjøre det lettere for næringen å etablere seg langs kysten. Bygging i strandsonen er helt avgjørende om man skal utvikle næringen. Vi ønsker også at den skal forbli norskeid og da er det avgjørende å få fjernet formuesskatten. Vi ønsker også at kommunene skal få sitte igjen med mer av verdiene som blir generert lokalt. På denne måten vil også kommunene ha en egeninteresse for å legge til rette for næringen, skriver partiet.
 

Les mer om hva Stortingspartiene svarer

Godt valg!

Til toppen